Denne uken startet homodagene i Bergen med fest og moro, parader, filmfestival og debatter, men ikke alle velger å delta.

Personlig velger jeg ikke vennene mine ut i fra legning, og vil egentlig aller helst bli sett på som en helt vanlig, kjedelig og alminnelig fyr som ikke skiller seg noe særlig ut med glitter på kroppen og regnbueflagg i hånden. Jeg vil rett og slett ikke at folk skal sette meg i bås bare fordi jeg liker gutter, og ikke jenter.

Selv om jeg har tatt dette standpunktet så kan jeg ikke glemme alt det som homobevegelsen har gjort i Norge. Fra avkriminaliseringen for 40 år siden til fjerningen av homoseksualitet på diagnoselisten i 1977, diskrimineringsloven i 1981, partnerskapsloven i 1993 og ekteskapsloven i 2009.

Norge er kanskje det landet i hele verden hvor det er mest sosialt akseptert å være homofil, og mest sannsynlig det landet hvor homofile har flest rettigheter, hva angår diskriminering og ikke minst, retten til å gifte seg og adoptere barn, på lik linje med heterofile.

Jeg er utrolig heldig som er født og oppvokst i Norge. Jeg er utrolig heldig som kan elske hvem jeg vil, og at jeg åpent kan vise denne kjærligheten offentlig uten å være redd for å bli utsatt for hat eller vold fra folk som mener at min kjærlighet ikke er like mye verdt som andre sin.

I år er det 8 år siden jeg kom ut fra skapet for venner, familie, klassekamerater og senere arbeidskollegaer. For meg er det helt naturlig å være homofil, og jeg tenker egentlig ikke noe særlig over det i det daglige liv.

Dessverre er det likevel mange, –  både unge, voksne og gamle – som går rundt og bærer på det de selv ser på som sin livs største hemmelighet.

For min del var det aldri engang et spørsmål om jeg skulle komme ut av skapet eller ikke. Jeg var aldri usikker på legningen min. Jeg har alltid visst hvem jeg er. Derfor så jeg heller ingen grunn til å frivillig være så selvdestruktiv at jeg var nødt til å lyve ovenfor meg selv eller de rundt meg, de menneskene som er så inderlig opptatt av at jeg skal ha det bra.

Mange homofile ser ned på de som aldri tør å komme ut av skapet. Helgehomoene. De som bare vil være med på fest, moro og sex, men feiger ut når det kommer til stykket. Når hverdagen innhenter dem og kjøttkakene står på bordet med familien rundt, uten at de klarer å si de tre vanskelige ordene, ‘jeg er homo’.

Jeg fordømmer ingen fordi de aldri tør å komme ut av skapet, men jeg synes synd på dem. Jeg synes det er trist at de ikke får oppleve den samme kjærligheten og den samme godheten som jeg har fått oppleve fra venner, familie og kjærester. Vi lever tross alt bare en gang.

I Norge kjemper vi ikke lenger for å ikke bli fengslet fordi vi elsker en av samme kjønn. Vi kjemper heller ikke for å fjerne homofili som diagnose, ei heller for retten til å gifte oss eller få adoptere barn. Den kampen har Kim Friele og hennes kamerater allerede kjempet for oss i nærmere 50 år. Likevel trenger vi initiativer som homodagene i Bergen, og vi trenger det frem til hver eneste norske ungdom er tøff nok til å si ordene høyt. ‘Jeg er homofil, og jeg har rett til å elske hvem jeg vil.’

Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet.

Men størst blant dem er kjærligheten.

Også publisert i dagens papirutgave av Bergens Tidende.

(TALLINN) Det er en mild og fin vårdag i Estlands hovedstad denne søndagen. Likevel finner mange av byens innbyggere og tilreisende veien til de mange hundre butikkene og kjøpesentrene som er åpne.

Søndag er kanskje den roligste handledagen i uken, og det er muligens også derfor mange velger søndager til å kjøpe inn klær og matvarer i ro og mak. For innbyggerne i den tidligere sovjetrepublikken handler det enkelt og greit om valgfrihet. Til å ta egne valg.

- Tuller du?, utbryter Maria (24) når jeg forteller henne at butikkene og kjøpesentrene i Norge er stengt ved lov på søndager og på helligdager. – Hvorfor? Er det ikke demokrati i Norge? Noe sånt ville aldri gått i Estland. Vi har alltid sett opp til Norge og Skandinavia, men nå vet jeg ikke helt hva jeg skal tro.
Selv jobber hun annenhver lørdag og søndag i en matvareforretning i byen, og synes derfor det er praktisk å ha muligheten til å handle mat eller dra på shopping de søndagene hun har fri. – Veldig mange estlendere er fyllesyke lørdag og søndag formiddag, sier hun og smiler. – Derfor kan jeg gå rundt i butikkene og handle uten lange køer. – Men hvis dere ikke kan handle på søndager, hva gjør dere da? Går i fjellet? Akkurat det misunner jeg dere, de vakre fjellene. Men jeg tror ikke jeg ville byttet ut de med valgfriheten til å handle når det passer meg. I Estland er det staten som tilplasser seg innbyggerne, og ikke vi som tilpasser oss den.

Norge tidligere denne uken: Fagforbundet Handel og kontor politianmelder Maxbo for brudd på forskriften om åpningstiden på helligdager. – De ansatte har rett til ferie, og vi mener det bør være et strengt lovverk som regulerer butikkenes mulighet til å holde søndags- og helligdagsåpent, sier samfunnskontakt Ove Magnus Halkjær i HK. - Dessuten bør jo kundene ha nok av tid ellers i året til å handle, sier han til Romerikes Blads nettutgave.

Tidene forandrer seg. Det er ikke lenger sånn at vi nordmenn jobber mandag til fredag, åtte til seksten. Vi jobber morgen og kveld, natt, helg, turnus og fra hjemmekontor. Arbeidsgiverne har i motsetning til staten tilpasset seg samfunnsendringene.

Hovedargumentet for stengte butikker på søndager og andre helligdager er omsynet til de ansatte. De har selvfølgelig rett på fri. Dette kan uansett løses veldig enkelt gjøre jobbing på disse dagene frivillig. Da blir det ledelsens problem å finne noen som kan bemanne butikkene. Enten ved å bestikke sine ansatte godt nok til at de likevel synes det er ok å jobbe noen søndager, eller hente inn ekstra bemanning for de ekstra dagene de ønsker å holde åpent, som Tom Staavi skriver på bloggen sin denne uken.

Etter å ha jobbet 6 dager i uken de siste månedene er ferien min endelig i gang. Vi snakker 4 uker uten arbeid og folk som skal forvente alt mulig av meg!

På mandag drar jeg til Orlando, og har store planer om å farte rundt i Florida i elleve dager. Deretter blir det en uke hjemme i Bergen, før siste delen av ferien min tilbringes i Tallinn.

Men før det blir det konfirmasjon, klesvask og vårrengjøring… Arrgh.

Ha en fin helg, folkens!

Filmleie er ikke det det engang var. Før VHS-spilleren gjorde sitt inntog i Norge var det faktisk et stort marked for moviebokser, en smal videospiller man lånte med seg hjem i en rar koffert fra videobutikken samtidig som man leide film. Ganske komisk egentlig, når man tenker seg om.

Tidene forandret seg. Etterhvert ble VHS-spilleren mer og mer vanlig i de norske hjem, for ikke å snakke om DVD-spilleren som i begynnelsen kunne koste opptil 6-7000 kroner.

Rundt det nye årstusenskiftet kom første generasjons VOD (Video On Demand)-kanalene til Norge, og Canal Digital og Viasat begynte å sende film og sportsbegivenheter på tv til angitte tidspunkt. For å betale for disse tjenestene måtte du koble parabol-tuneren til telefonuttaket for å registrere betalingen på ditt abonnement.

Tidene forandret seg igjen, og med konkurranse fra blant annet Get og Altibox (sistnevnte utviklet av Lyse) har Video On Demand-konseptet i Norge blitt litt bedre, ved at det nå faktisk er litt flere filmer å velge mellom, og at du selv kan velge akkurat når du vil se den er jo også et stort pluss. Prisene og utvalget derimot? En vits.

SAY HELLO TO APPLE TV: For den lille svarte boksen til 750 kroner kan du vrake både dvd-spilleren, Get og Altibox med god samvittighet.

Aldri før har det vært lettere å kjøpe eller leie tv-serier, filmer, konserter, sportssendinger eller musikk.

For å betale for tjenestene trenger du en iTunes-konto, noe de aller fleste av oss med iPhone, iPod eller iPad har fra før, men her er kluet; utvalget i den norske utgaven av iTunes er både overpriset og lite, så hvis du fulgte sånn passe med i engelsktimene på skolen skulle det vel ikke være så vanskelig å klare seg uten norske tekster på filmen eller tv-serien?

Med en amerikansk iTunes-konto er utvalget enormt, og prisene hyggelige. En hel tv-serie av ‘Desperate Housewives’ eller ‘Dexter’ begynner på litt i overkant av 100 kroner, mens det å leie en film koster fra 5 kroner og 80 øre, etter dagens kurs.

Produktene er i HD-kvalitet, og kan lastes ned lynraskt både til iPhone, iPad, iPod, så vel som på din Apple TV. Og de er dine, til odel og eie, til evig tid.

Har du erfaring med Apple TV eller amerikansk iTunes-konto? Bruk kommentarfeltet under da vel!

De har dere som har fulgt bloggen min siden starten har muligens fått med seg alt det jeg har skrevet om Majortrans, og hvordan de klarte å ødelegge sofaen min, og knuse et kamera, for så å nekte å betale for det.

LES: SV: SV: Flytting til besvær

I dag, over 2 år senere løst saken seg endelig, og de lover nå å betale meg 12.000 for skadene som skjedde.

Denne saken viser bare hvor viktig det er at vi forbrukere står på kravene våre, og at vi ikke gir oss før vi har oppnådd det vi mener vi har rett på.

LES: Flytting til besvær (2011)

Jeg kommer aldri til å bruke Majortrans neste gang jeg skal flytte, men neste gang har jeg i allefall lært at jeg er nødt til å være mye mer grundig ved valg av transportør, og at jeg skriftlig får bekreftet faktisk pris på oppdraget, og at godset faktisk er forsikret.

Uansett kjære lesere, det nytter å klage! 

- Å sorry, jeg har ikke kontanter akkurat nå… Kan jeg betale deg en annen dag? Hvor mange ganger har du ikke hørt den?

Svenske iZettle vil med sin smarte kortleser og iPhone-app forenkle hverdagen til små og mellomstore foretak, så vel som oss smarte forbrukere.

ETT SKRITT NÆRMERE EN KONTANTFRI VERDEN: Aldri før har det vært enklere å dele oppgjøret etter et restaurantbesøk, gjøre opp for seg etter en hyttetur, eller gi bensinpenger for flyttehjelpen.

Kortleseren må du forresten ikke ha med deg, men den gjør det bare lettere å gjennomføre transaksjonen uten å skrive inn kortnummer, utløpsdato og kontrollsiffer.
Selve betalingen er unnagjort på under to sekunder! Stapp inn kortet (eller skriv inn kortdata), skriv inn beløp, få innhaveren av kortet til å signere, og pengene er dine!

iZettle er ifølge selskapet selv det første produktet av denne typen som er godkjent av Europay, MasterCard og VISA. Selskapet forsikrer om at ingen persondata lagres på mobiltelefonen eller i kortleseren, og at all datatrafikk er kryptert.

– Vi estimerer at det er minst 20 millioner småbedrifter på tvers av Europa, for ikke å nevne alle privatpersoner som kan ha nytte av iZettle-tjenesten. Norden er bare første trinn i den globale ekspansjonen vi har planer om i 2012, sier iZettle-gründer Jacob de Geer i pressemeldingen.

Så hva koster vidunderet? Kortleseren er gratis, og det er heller ikke noen månedsavgift. Det du betaler for er selve transaksjonene (2,75 %) + kr. 1,50 per transaksjon. Med en gang kan det kanskje høres litt mye ut, men grovt regnet snakker vi faktisk ikke mer enn 30 kroner per tusenlapp, eller 4 kroner på en hundrings.

Dette er appen for deg som ergrer deg over kompisen som aldri har kontanter, men aldri gidder å minne ham på at han faktisk skylder deg penger. Og, for alle oss andre som synes det er praktisk å ta i mot kortbetaling sånn av og til.

Er du en av de som irriterer deg over hvor utrolig uprofesjonelt og lite estetisk det er å bruke Spotify sin iPhone-add på iPad?

Det tok sin tid, men nå er endelig ventetiden over og det er endelig mulig å laste ned Spotify for iPad i App Store.

Så var det bare å vente og se da, om populære iPhone-apper som DNB, Norsk Tipping, NRK nett-tv, SVT play, den geniale mailklienten Sparrow og Facebooks ”Messenger” følger etter…

For litt over 2 år siden flyttet jeg fra Oslo til Bergen, og valgte å bruke Majortrans som flyttebyrå for å få alle tingene mine over fjellet.

For det første måtte jeg betale en langt høyere pris enn den de lovet, og for det andre var ryggen på sofaen min knekt, og et sofaben var sporløst forsvunnet.

LES MER: Flytting til besvær

Historien stopper ikke der. Et helt år, flere telefoner og titalls med e-poster skulle det ta før firmaet i det hele tatt tok tak i saken, og enda et år før de fikk sendt et eksternt firma
ut for å se på skadene. Firmaet hadde ødelagt personlige eiendeler for nærmere 20.000 kroner, og jeg ville bare få pengene jeg rettmessig hadde krav på, og endelig bli ferdig med saken.

Så kom e-posten jeg så lenge hadde ventet på.

From: Nadine Hanke-Kettinen <nadine.kettinen@teamrelocations.com>
To: Solvang, Thomas
Date: Wednesday 18. April 2012 10:17:11
Subject: Skadeoppgjør NO006058-01

Hei Thomas Solvang!  I mellomtiden har der været befaring på sofaen din. Da du ikke har tegnet forsikring med oss, må vi fortsatt holde oss til ”NSAB Flytting”, paragraf 26b, som viser følgende: ”Ved tap, manko eller skade på godset:NOK 1.200/m3 for en del av godset som er tapt, mangler eller er skadet.” Jeg vedlegger ”NSAB Flytting” som pdf-fil. Vi tilbyr deg NOK 5.000.- som kompensasjon for din skadede sofa. Vennligst send meg bankkonto opplysningene dine, så vi kan overføre kompensasjonen.

Forsikring? Jeg har ikke engang fått valget om jeg ville kjøpe forsikring eller ikke. Når man sender avgårde saker og ting verdt flere hundre tusen kroner er det vel ganske logisk at man enten regner med at godset er forsikret, og at dette er inkludert i prisen, eller at man selvfølgelig kjøper dette som en tilleggstjeneste. En forsikring av dette slaget hadde mest sannsynlig ikke kostet mer en noen hundrelapper uansett.

Ikke en eneste beklagelse har jeg fått. For at prisen ble høyere enn da jeg ringte og bestilte flyttingen. Ikke for at de ødelagte tingene mine. Ikke for at de brøt alle lovnader om å svare meg så snart som mulig da jeg ringte og sendte dem e-post. Ikke for at det tok ett år før de svarte meg forste gangen. Og ikke for at de to år senere kommer med et skammelig tilbud.

For å møtes på halvveien og bli ferdig med denne saken har jeg strukket meg til 12.000 kroner. Det er ca. 6.000 mindre enn ny sofa og nytt kamera ville kostet, men allikevel har de etter 10 dager ikke besvart e-posten min.

Og, jeg har på følelsen av at saken med flyttebyrået fra helvete ikke er over med det første…

Må seriøst virkelig rydde kjøleskapet snart…
 Er jeg alene om dette, eller er det flere som sliter med det samme?

Jeg har nylig vært og besøkt et av verdens mest spennende land, Israel. Jerusalem, Betlehem og Dødehavet stod på menyen. Landet ga definitvt mersmak, og jeg har derfor store planer om en Israel-Jordan-Syria-Libanon-rundreise til høsten.

Har du ferieplaner?