TOSOBLOG.COM; litt mer dybde, litt mindre fashion.

(OSLO) Triple penetration. Bukkake. Ball busting. Piss slut. Listen er lang over pornografiens mange uttrykk. Å være sexarbeider er greit, men bare på film.

Etter at den nye sexkjøpsloven kom er det blitt verre å være prostituert i Norge. Mye verre. Volden har økt, og prostituerte blir svartelistet hos hotellkjeder, og nektes å leie steder hvor de kan arbeide. Det er nemlig straffbart å leie ut lokaler til prostituerte.

LOVEN SOM SKULLE VERNE om de prostituerte er altså mot sin hensikt.

Da de rødgrønne innførte loven var målet å hjelpe de prostituerte til «et bedre liv».
- Høsten 2009 klarte vi å få 10 millioner kroner til tiltak. Krisesentrene arrangerte kurs i negledesign, så de kunne reise hjem med papirer på at de hadde fått utdanning, sa stortingsrepresentant Marit Nybakk til NRK i fjor høst.

Negledesign-kunnskaper er vel kanskje ikke det kvinner fra et finanskriserammet Europa trenger mest av.

NÅR VI SNAKKER OM PROSTITUSJON er det viktig å skille mellom to ting. Prostitusjon og menneskehandel.

For noen år siden innførte Finland sin egen sexkjøpslov. Den nye loven gjorde sexkjøp straffbart, men bare i saker der kobleri og menneskehandel er inne i bildet. Altså kun i tilfeller hvor man burde forstå at sexselgeren er utsatt for menneskehandel.

TRO DET ELLER EI, men det er faktisk både kvinner og menn der ute som selger sex av egen fri vilje. Og disse burde få lov til å fortsette sin virksomhet, og attpåtil betale skatt og ha krav på sykepenger og andre sosiale rettigheter vi andre tar for gitt.

Det er tross alt disse menneskenes ord som skulle ha veid tyngst, for eller i mot sexkjøploven. Sånn ble det ikke.

Salg av sex kommer aldri til å ta slutt i Norge, ei heller noe annet sted i verden, selv om de rødgrønne har kriminalisert både sexkjøp i Norge, og sexkjøp for nordmenn i utlandet. At norske myndigheter skal heve seg over andre lands lovgivning viser en trang til å bestemme over andre menneskers liv vi som nasjon gjerne skulle vært foruten.

VI MÅ SLUTTE Å STIGMATISERE de prostituerte. Igjen, skill mellom prostitusjon og menneskehandel. Dette blogginnlegget handler kun om prostituerte som velger dette yrket av egen fri vilje.

Når man hele tiden skal bli påminnet om hvor vanskeligstilt man er blir det vanskelig å ha et velfugerende liv hvor man er åpne om sitt virke med familie og venner. Også terskelen for å oppsøke offentlige tjenester som politi og helsevernet er høyere nettopp på grunn av samfunnets stigmatisering . Det er nemlig ikke uten grunn at vold mot prostituerte så å si aldri kommer inn for retten.

Kroppen er en vare på lik linje med melk og brød. Enten vi liker det eller ikke. 

(VÕRU, ESTLAND) Jeg har bodd 5 år i det som de fleste nordmenn vil anse som «Øst-Europa». Jeg har sett vold, overstadig berusede mennesker og overskjenking. Alt for ofte. 

MEN DET ER KUN I NORGE. Her i Estland ser jeg aldri noe til utelivsvold. Det jeg derimot ser er synlig politi i gatene hver gang jeg er ute.
I følge Estlands svar på Statistisk Sentralbyrå er det nesten dobbelt så mange politibetjenter i Estland sammenlignet med i Norge, rent innbyggertallmessig. Jeg tør påstå at det er veldig mye takket være politiets synlighet i Estland at volden i gatebildet er så lite synlig i Tallinn og andre steder i landet.

For min del er det ikke lenger noen höjdare å dra ut og bli kanakas full. Jeg har ikke noe behov for å utvide Norges 21 timers skjenking av vin og øl til å gjelde i ytterligere 3 timer, men så lenge alkohol er en lovlig vare i Norge burde det ikke være begrensninger for når man skal få kunne nyte denne, nettopp lovlige varen.

DE FLESTE AV OSS SOM ER UTE og hygger oss i de sene nattetimer klarer å oppføre seg. De ytterst få personene som skaper konflikter, sniker i taxikøen, knuffer i pølsekøen på 7-Eleven og sist men ikke minst, de som tyr til uprovosert vold, burde i mye større grad enn i dag ha et rettskraftig portforbud fra Oslo sentrum på nattestid frem til de klarer å bevise at de kan oppføre seg. I forfjor ble en sandefjording fradømt retten til å ikke drikke alkohol. Det burde ikke være noe i veien for at han og andre som rett og slett ikke klarer å drikke, eller andre som kun er ute for å lage bråk burde burde dømmes til å holde seg unna byen en viss periode.

Norsk og estisk alkohollov er faktisk ikke så veldig annerledes:

Norge: 

- Skjenkestoppen på utesteder i Norge for øl og vin er kun mellom 03.00 og 06.00.
- Ølsalg i butikk varer fra 08.00-20.00 hele fem dager i uken.
- 60 % vodka kan kjøpes i hele 9 timer, fem dager i uken.

Estland:

- Alkoholsalg i butikk – uavhengig av alkoholprosent – er tilgjengelig mellom 10.00 og 22.00 om kvelden. Ølsalget om du vil, varer like lenge i Estland som i Norge.
- Skjenking kan foregå døgnet rundt. Dog, i sentrum av Estlands hovedstad Tallinn er det kun en håndfull steder som har døgnåpen skjenking. Dette er i all hovedsak kasinoer med 21 års aldersgrense.

HVEM ER DET EGENTLIG SOM EGENTLIG HAR BEHOV FOR Å SKJENKING I NORGE FRA 06.00? Eller muligheten til å kjøpe øl fra klokken 08 eller brennevin fra klokken 09.00? Hvorfor skal timene mellom 03.00 og 06.00 ha så mye å si?

Salgstidene i Norge for alkohol er tilpasset alkoholikerne i Norge. For hvem er det som egentlig har behov for å bli skjenket klokken 06 en mandag morgen? Eller stikke på Rimi for å kjøpe øl klokken 08?

HVIS MAN ABSOLUTT SKAL HA ET SALGSFORBUD mot alkohol i Norge fra et klokkeslett til et annet burde man i mye større tilpasse seg folk flest. Derfor mener jeg at salgstidene i Estland fra 10-22 er mye mer tilpasset vanlige mennesker, og ikke alkoholikeren fra Grorud.

I Norge stenger som regel utestedene samtidig. Alle skal ha nattmat samtidig. Alle skal ha taxi hjem samtidig. Og vi drar på nachspiel og blir overstadig beruset. For der er det ingen som passer på, og frakter deg hjem når du har fått nok. Mer enn nok.

I EN NOVA-RAPPORT fra 2005 kommer det frem at homoseksuelle i mye større grad enn heterofile både bruker og misbruker alkohol. Mange homoseksuelle kan således ses på som «festløver». De av oss som holder ut lengst.

Tidligere i år skrev en estisk storavis om utelivsvanene til homoseksuelle.
I Tallinn finnes det 5 utesteder for disse med stengetid 04.00 (1 stk), 06.00 (2 stk), 08.00 (2 stk). Ca. 80 % avsluttet sitt alkoholkonsum klokken 04.00, de resterende 16 % holdt det gående til 06.00, mens 4 % var så vågale at de dro videre til det stedet som hadde åpent frem til 08.00.

Jeg er bombesikker på at disse tallene kan overføres til norske forhold. Homoseksuelle så vel som heterofile.

I Norge er det uansett ikke særlig marked for døgnåpne skjenkesteder, men det burde uansett være opp til kommunene selv å bestemme når skjenkingen skal foregå.

I Oslo foregår skjenking av alkohol fra 08 og 03 året rundt. Dog er det kun et fåtall av utesteder som skjenker fra 08, rett og slett fordi det ikke ville gått rundt.

I verste fall er det kanskje marked for at en håndhull utesteder i Oslo tjener penger på å holde åpent et par timer lenger enn dagens makstid, klokken 03.

Differensierte skjenketider gir mer flyt. Folk får selv bestemme når de har lyst til å dra hjem. Når de vil ha nattmat. Og når de vil dra hjem med taxi.

Det vi trenger er mer synlig politi i gatene, og utesteder som stenger på forskjellige tidspunkt. Ikke kortere nasjonale skjenketider. Da flytter vi bare problemet fra klokken 03 til 02.

Ærlig talt.